Oslomarka – kart, inngangsporter og regler for turen

Oslomarka er skog- og utmarksområdene rundt Oslo og nabokommunene, fra Kjekstadmarka i sørvest til Sørmarka i sørøst. T-banen og bussene tar deg til flere av de viktigste inngangsportene. Her får du oversikten over delområdene, kartene og reglene som gjør det lettere å planlegge turen.

På denne siden

Hva er Oslomarka, og hvor ligger den?

Oslomarka er en fellesbetegnelse, ikke én sammenhengende park med én inngang. Området omfatter skoger, åser, vann og utmark både innenfor og utenfor Oslo kommunes grenser. Landskapet er for det meste småkupert, med merkede stier, skiløyper og skogsveier.

Det hjelper å skille mellom tre begreper: Oslomarka er hele området, delområdene er skogene med egne navn, og markagrensen er den juridiske avgrensningen for markaloven. Kommunegrensen forteller derimot hvilken kommune du befinner deg i. Du kan krysse den på tur uten å forlate Marka.

Marka er heller ikke urørt skog overalt. Du møter skogsdrift, gårder, hytter og veier. Andre områder har et særskilt vern, blant annet deler av Østmarka som nasjonalpark og friluftslivsområde. Markaloven og verneforskriftene har ulike oppgaver: Den første beskytter Marka som helhet, mens verneforskriftene gir mer detaljerte regler for bestemte områder.

Slik finner du delområdene på kartet

Start med Oslo sentrum som holdepunkt. Nordmarka ligger nord for byen, Lillomarka ligger nord for Groruddalen, og Østmarka ligger øst og sørøst for sentrum. Vestover fortsetter markaområdene gjennom Bærum og Asker. Nordøstover ligger Romeriksåsene.

Oslomarka deles vanligvis inn i ni hovedområder. Tabellen gir en grov orientering rundt byen, ikke en detaljert grensebeskrivelse.

Markaloven navngir Vardåsmarka og Gjelleråsmarka separat. Derfor kan du møte flere områdenavn i loven enn i en oversikt over de ni hovedområdene.

For konkrete turvalg kan du gå videre til guidene til Nordmarka, Østmarka og Lillomarka. De dekker turmål og innfallsporter i hvert område.

Bruk turkart og grensekart til forskjellige oppgaver

Et turkart hjelper deg med stier, veier, vann og hytter. Kartlaget «Markagrensen» viser hvor markaloven gjelder. Grenselinjen er ikke en tursti, og den forteller ikke hvor det er lettest å gå.

Åpne turkartet over Oslomarka på UT.no når du skal velge rute. Finn først stoppestedet, deretter turmålet og til slutt hele veien mellom dem. Se også etter høydeforskjeller og om returen følger samme vei eller ender ved en annen holdeplass.

En stasjon med et kjent markanavn er ikke nødvendigvis selve turstarten. Bogerud gir for eksempel tilgang til Rustadsaga, men det er omtrent én kilometer å gå fra stasjonen. Ta med denne etappen når du vurderer turens lengde.

De viktigste inngangsportene med T-bane og buss

Tabellen viser sentrale startsteder som du kan nå uten bil, og hvilket område de gir tilgang til. Linjenumrene gjelder det ordinære tilbudet (per oktober 2026).

Fra sentrum er T-banen et enkelt valg når du vil unngå bytte til buss. Sørkedalen og Maridalen krever litt mer planlegging, men gir andre startsteder enn banens endestasjoner. Røa er byttepunktet for buss 41, mens Nydalen er byttepunktet for buss 51.

Søk på både utreisen og hjemreisen i Ruters reiseplanlegger. Bruk den konkrete holdeplassen, ikke bare «Nordmarka» eller «Østmarka». Se guidene til T-banen i Oslo og Ruter-billetter og soner hvis du trenger hjelp med reisen.

Velg inngangsport etter turen du ønsker

For en første tur er et tydelig startsted viktigere enn å komme lengst mulig inn i skogen. Begynn med én inngangsport og ett turmål. Det gjør det enklere å vurdere avstand, underlag og hvor du kan snu.

• Kort tur ved et vann: Sognsvann og turen rundt vannet gir en oversiktlig start med T-bane helt frem til området.
• Start høyt i terrenget: Frognerseteren som turstart gir tilgang til Nordmarka fra toppen av Holmenkollbanen. Planlegg høydeforskjellen på returen, ikke bare på utreisen.
• Skogstur fra Maridalen: Skar gir tilgang til bilfrie veier mot Øyungen og stier mot Mellomkollen.
• Tur ved Nøklevann: Bogerud og Rustadsaga er et naturlig utgangspunkt når du vil gå på turveier rundt vannet.
• Tur i Lillomarka: Solemskogen gir direkte tilgang til sti- og løypenettet fra bussholdeplassen.

Hold denne oversikten adskilt fra selve turbeskrivelsen. Et områdevalg sier lite om hvor krevende en bestemt rute er. En kort tur på sti kan kreve mer av deg enn en lengre tur på skogsvei. Les derfor ruten du har valgt, ikke bare beskrivelsen av markaområdet.

Blå stier, røde løyper og turer om vinteren

De blå merkene på trærne viser fotturruter. De røde viser skiløyper. Det er et viktig skille: En vinterrute kan krysse vann og myrer som du ikke kan følge på samme måte når snøen er borte.

På turkartet bør du også skille mellom sti og skogsvei. Velg skogsvei hvis du ønsker et jevnere underlag. Velg en beskrevet fotturrute hvis du vil gå på sti, og kontroller hele ruten frem til målet. At en strekning er merket, betyr ikke at den har jevnt underlag.

Om vinteren finnes det brøytede skogsveier for fotturer i Nordmarka, Østmarka og Lillomarka. Mellom Ellingsrud og Mariholtet går den brøytede veien ved siden av skiløypen. Brøyting og strøing gjør ikke underlaget isfritt; brodder kan være nyttige.

Velg en brøytet turvei fremfor å gå i preparerte skispor. For valg av skitur og innfallsport går du videre til guiden til skiløyper i Oslo.

Markaloven og markagrensen – dette betyr de

Markaloven trådte i kraft 1. september 2009. Den skal fremme friluftsliv, naturopplevelser og idrett, sikre Markas grenser og bevare landskap, natur og kulturmiljø.

Markagrensen avgrenser området loven gjelder for. Innenfor grensen er hovedregelen et forbud mot bygge- og anleggstiltak. Loven har unntak og regler om tillatelser, så grensen betyr ikke at enhver bygning, vei eller tilrettelegging er forbudt.

Reglene ble endret fra 1. juli 2025, blant annet for å klargjøre byggeforbudet og saksbehandlingen. For en vanlig tur er hovedskillet enkelt: Markaloven handler først og fremst om hvordan området skal beskyttes og brukes. Allemannsretten handler om hva du kan gjøre når du ferdes der.

Markaloven gjør heller ikke hele Oslomarka til nasjonalpark. Naturreservater, nasjonalparken og andre verneområder har egne grenser og bestemmelser i tillegg. Du kan derfor gå fra vanlig markaskog inn i et verneområde på samme tur.

Allemannsretten i Oslomarka

Allemannsretten gir deg rett til å gå og oppholde deg i utmark, uavhengig av hvem som eier grunnen. Oslomarka har både kommunale og private grunneiere. Privat eierskap opphever ikke i seg selv retten til å gå på tur.

Retten gjelder ikke uten hensyn til andre. Du skal unngå skade, rydde etter deg og respektere gårdstun, boligtomter og dyrket mark. At et område ligger innenfor markagrensen, gjør ikke en hage eller et gårdstun til utmark.

Telting og hengekøye

I utmark kan du som hovedregel overnatte minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Du kan normalt bli inntil to døgn på samme sted uten grunneierens samtykke. Langt fra bebyggelse gjelder et unntak fra todøgnsregelen, så lenge oppholdet ikke medfører nevneverdig skade eller ulempe.

De samme grunnreglene gjelder for overnatting i hengekøye. Velg en plass som tåler bruken, og ikke sett opp leiren slik at du skader ungskog eller sperrer en sti. Lokale bestemmelser og regler for drikkevannskilder kan begrense hvor du kan overnatte.

Bål og grilling

Fra 15. april til og med 15. september gjelder det generelle forbudet mot å gjøre opp ild i eller nær skog og annen utmark. Unntaket er når det åpenbart ikke kan medføre brann. Utenfor denne perioden må du fortsatt unngå brannfare og følge eventuelle lokale forbud.

Ikke tenn bål på bart fjell, som kan sprekke av varmen. Slukk helt før du går. En gammel bålplass er ikke i seg selv en tillatelse til å fyre.

Sykling, bær og sopp

Med vanlig sykkel kan du ferdes på veier og stier i utmark i lavlandet når underlaget tåler det. Tilpass farten til andre turgåere, og unngå å lage nye spor gjennom vegetasjonen. Verneområder kan ha egne regler for sykling.

Du kan plukke bær og matsopp i utmark. I Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde er bær og matsopp til egen bruk tillatt, selv om vegetasjonen ellers er vernet. La ukjente sopper stå.

Hund på tur

Den ordinære båndtvangen gjelder fra 1. april til og med 20. august. Hunden skal være under kontroll også resten av året. Enkelte verneområder har båndtvang hele året, og ekstraordinær båndtvang kan innføres av hensyn til viltet.

Drikkevannskilder har strengere regler

Ikke alle vann i Marka er badevann eller teltmål. Maridalsvannet og Elvåga er drikkevannskilder, og restriksjonsområdene omfatter også flere andre vann, bekker og elver.

Innenfor restriksjonsområdene er det blant annet forbudt å bade, fiske og ferdes med båt. Du kan ikke raste nærmere enn 50 meter fra vann, bekker og elver, og du kan ikke overnatte i åssidene ned mot dem. Dette gjelder også hengekøyer.

Bruk kartet over restriksjonsområdene for drikkevann når du velger rasteplass eller leirplass ved et vann. Reglene gjelder de avgrensede områdene, ikke automatisk alle innsjøer i Oslomarka.

Vanlige spørsmål

Hvor er Oslomarka?

Oslomarka er skog- og utmarksområdene rundt Oslo og nabokommunene. Den omfatter blant annet Nordmarka i nord, Lillomarka nord for Groruddalen og Østmarka øst og sørøst for sentrum.

Er Oslomarka og Nordmarka det samme?

Nei. Nordmarka er ett av ni hovedområder i Oslomarka. Østmarka, Lillomarka, Krokskogen og flere andre skogområder inngår også.

Hvordan kommer jeg til Oslomarka uten bil?

Du kan ta T-bane linje 5 til Sognsvann, linje 1 til Frognerseteren, linje 3 til Skullerud eller Bogerud og linje 2 til Ellingsrudåsen. Buss 41, 51 og 56 gir tilgang til Sørkedalen, Maridalen og Solemskogen.

Kan jeg telte i Oslomarka?

Ja, som hovedregel i utmark minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte og inntil to døgn på samme sted. Regler for drikkevannskilder, verneområder og andre lokale bestemmelser kan begrense teltingen.

Hvem eier Oslomarka?

Oslomarka har flere eiere, blant dem Oslo kommune og private grunneiere. Allemannsretten gjelder i utmark uavhengig av eierskap.

Kan jeg gå tur i Oslomarka om vinteren uten ski?

Ja. Det finnes brøytede skogsveier i Nordmarka, Østmarka og Lillomarka. Velg en rute for fotturer fremfor preparerte skispor, og ta med brodder når underlaget er glatt.

Kilder

1. Lovdata: Markaloven – formål, geografisk virkeområde, ikrafttredelse og lovendringene fra 2025.
2. Klima- og miljødepartementet: Endringer i markaloven – byggeforbud og regler som trådte i kraft 1. juli 2025.
3. Geonorge: Produktark for Markagrensen – det offisielle geografiske datasettet.
4. Ruter: Det store T-baneløftet – planlagte stenginger og avvik høsten 2026.
5. Sporveien: Sognsvannsbanen – linje 5 til Sognsvann.
6. Oslo kommune: 10 barnevennlige sykkelturer i Oslo – T-baneadkomst og forbindelsen fra Frognerseteren via Ullevålseter til Sognsvann.
7. DNT: Turer fra Maridalen – buss 51, Skar, Øyungen og Mellomkollen.
8. DNT: Turer fra Sørkedalen – buss 41 fra Røa og startstedet Skansebakken.
9. DNT: Med kollektivtransport til skisporet – buss 56 til Solemskogen og forbindelser mot Bærumsmarka.
10. Østmarka nasjonalpark: Startpunkt og innfallsporter – T-banelinjene til Østmarka og gangavstanden fra Bogerud til Rustadsaga.
11. DNT: Lillomarka – plassering mellom Groruddalen, Maridalen og Nittedal.
12. DNT: Nærturbrosjyre – blå og rød merking, turkart og mobildekning.
13. Oslo kommune: Fotturer på brøytede skogsveier – vinterturer og strekningen Ellingsrud–Mariholtet.
14. Miljødirektoratet: Allemannsretten – ferdsel i utmark, eierskap, innmark og høsting.
15. Miljødirektoratet: Telt og hengekøye – 150-metersregelen, todøgnsregelen og lokale begrensninger.
16. Miljødirektoratet: Bål – bålforbudets periode og unntak.
17. Miljødirektoratet: Sykling – ferdsel på veier og stier i utmark.
18. Oslo kommune: Båndtvang – ordinær, helårlig og ekstraordinær båndtvang.
19. Oslo kommune: Ferdsel ved drikkevannskilder – restriksjonsområder, rasteavstand og forbud mot overnatting, bading og fiske.
20. Østmarka nasjonalpark: Om verneområdene – skillet mellom nasjonalpark og friluftslivsområde.
21. Østmarka nasjonalpark: Råd om ferdsel – vern av vegetasjon og plukking av bær og matsopp.
22. Klimaetaten: Klimastrategi for Oslo mot 2030 – Marka – kommunale skoger og private grunneiere i Marka.
23. Store norske leksikon: Oslomarka – definisjon, omtrentlige arealer, ni hovedområder og landskap.
24. UT.no: Kart over Oslomarka – turkart for planlegging.

Ser du en feil i denne guiden? Gi beskjed – feil rettes, og vesentlige rettelser noteres under Rettelser.