Bybrannen 1624 la nesten hele middelalderens Oslo øde. Christian IV forbød gjenoppbygging på samme sted og flyttet byen til området ved Akershus festning. Den nye byen fikk navnet Christiania, og gatenettet er fortsatt synlig i Kvadraturen.
På denne siden
Kort fortaltLinje 7 · kontrollert 02.10.2026
- Brannen startet natt til 17. august 1624 og varte i tre dager.
- Byen som brant, lå i dagens Gamlebyen, på østsiden av Bjørvika.
- Den nye byen ble anlagt på vestsiden, inntil Akershus festning.
- Rette gater, bredere gateløp og strengere byggeregler skulle gi bedre brannsikkerhet.
- Kvadraturen bevarer hovedtrekkene i Christian IVs byplan.
Bybrannen 1624 rammet byen i dagens Gamlebyen
Oslo lå ikke rundt dagens Karl Johans gate da brannen brøt ut. Middelalderbyen lå på østsiden av Bjørvika, i området vi nå kaller Gamlebyen. Det historiske byområdet ligger i bydel Gamle Oslo.
Natt til 17. august tok det fyr. Trehusene sto tett og var tjærebredde, og innbyggerne hadde få muligheter til å stanse spredningen. I løpet av tre dager brant nesten alle bebodde hus og sjøbodene med matforråd og redskaper. Bispegården, Oslo Hospital og noen få hus sto igjen. Brannårsaken er ukjent.
Katastrofen rammet dermed både boligene og forsyningene. For innbyggerne handlet gjenoppbyggingen om å få tak over hodet før vinteren, ikke om å skape en ny idealby.
Hvorfor Christian IV flyttet byen til Akershus
Borgerne ønsket å bygge opp Oslo der byen hadde ligget. I et brev datert 20. september 1624 ba borgermester Søffren Mogensen og rådet kongen om å tillate dette. Blant argumentene var at fundamenter og kjellere kunne brukes på nytt. Christian IV avslo. Gjenoppbygging på branntomtene ble forbudt.
Flyttingen hadde også en militær begrunnelse. Gamle Oslo lå utsatt til for fiendtlig kanonild fra Ekeberg. Ved Akershus festning kunne den nye byen få beskyttelse fra festningen og egne voller. En befestet by med et geometrisk gatenett var et ideal i renessansen.
Christian IV deltok selv i utstikkingen av gatene 27. og 28. september 1624. Den nye byen ble kalt Christiania etter kongen. Navnet var altså knyttet til en fysisk flytting, ikke bare til et vedtak om nytt bynavn. Den videre navnehistorien finner du i guiden til Christiania og Kristiania.
Slik ble Kvadraturens rutenett til
Den nye planen besto av ni rette gater: seks på tvers av tre langsgående. De tre langsgående heter i dag Prinsens gate, Tollbugata og Rådhusgata. Gatene dannet rettvinklede kvartaler i stedet for å følge terrenget.
Dette er utgangspunktet for Kvadraturen. Når du går her, følger du fortsatt hovedtrekkene i kongens plan, selv om de fleste bygningene er langt yngre.
| Grep i den nye byen | Hva det skulle løse |
|---|---|
| Rette gater og rettvinklede kvartaler | Skape en geometrisk ordnet renessanseby. |
| Gatebredde på 24 alen, omtrent 15 meter | Redusere faren for at brann spredte seg mellom husrekkene. |
| Murhus og utmurt bindingsverk | Begrense bruken av brannutsatte laftehus. |
| Voller rundt byen og nærhet til Akershus | Gi bedre beskyttelse ved angrep. |
Byplanen kombinerte dermed brannsikkerhet og forsvar med tidens idealer for hvordan en by skulle se ut.
Et kongebrev med 18 punkter fastsatte hvordan Christiania skulle anlegges. Det er senere blitt kalt «Norges første reguleringsplan».
Byggereglene gjorde ikke byen brannsikker
De rike måtte bygge murhus. Andre borgere fikk bruke utmurt bindingsverk, der feltene i en treramme ble fylt med murverk. Laftehus etter norsk byggeskikk var forbudt, men mange bygde dem likevel og fikk tilgivelse. Avstanden mellom kongens plan og innbyggernes økonomi og byggevaner var betydelig.
I 1686 brant kvartalene nord og vest for Christiania torv. Etterpå ble det bestemt at kirken og gårdene nærmest Akershus ikke skulle gjenreises. Kontraskjæret skulle være et åpent område foran festningen, med fritt skytefelt.
Se sporene etter flyttingen i dagens Oslo
For å forstå brannen og flyttingen er det nyttig å se to forskjellige områder. I Gamlebyen ligger middelalderens byområde med ruiner og kulturminner. I Kvadraturen ligger gatenettet til den nye byen. Branntomtene ble innlemmet i Akershus ladegård, og området fikk ikke bymessig bebyggelse igjen før på 1800-tallet.
Et konkret sted å begynne i den nye byen er Rådhusgata 19 ved Christiania torv. Gården kalles både Rådmannsgården og Garnisonssykehuset. Fløyen mot Nedre Slottsgate er fra 1626 og er den eldste bevarte delen av en gård fra den opprinnelige Kvadraturen. Fløyene mot Rådhusgata og torget kom senere.
Tips: Følg Rådhusgata og ta en avstikker gjennom Kongens gate til Tollbugata. Se på kryssene og kvartalenes form, ikke bare fasadene. Det er først og fremst gatenettet som viser planen fra 1624; mye av bebyggelsen er fra slutten av 1800-tallet.
Les Oslos historie hvis du vil sette flyttingen inn i den lengre utviklingen fra middelalderby til hovedstad.
Vanlige spørsmål
Når var bybrannen i Oslo i 1624?
Brannen startet natt til 17. august 1624 og varte i tre dager.
Hva het Christiania før 1624?
Byen het Oslo. Etter brannen ble den flyttet fra dagens Gamlebyen til området ved Akershus festning og kalt Christiania etter Christian IV.
Hvorfor flyttet Christian IV Oslo?
Den nye plasseringen ved Akershus ga bedre militær beskyttelse. Bredere gater og strengere byggeregler skulle samtidig redusere brannfaren.
Er Kvadraturen fra 1624?
Hovedtrekkene i gatenettet stammer fra byplanen i 1624. De fleste bygningene er yngre, og området er blitt utvidet og endret siden.
Finnes det hus igjen fra gjenoppbyggingen?
Ja. Den eldste fløyen i Rådhusgata 19, mot Nedre Slottsgate, ble bygget i 1626. Gården kalles Rådmannsgården eller Garnisonssykehuset.
Kilder
- Oslo kommune: Middelalderbyen – middelalderbyens plassering, kulturminner og flyttingen i 1624.
- Oslo kommune, Oppdag Kvadraturen: Historien om Kvadraturen – brannen, forsvarsbehovet, gatebredden, byggereglene og brannen i 1686.
- Oslo kommune, ByplanOslo: Christian IV lagde Norges første reguleringsplan – utstikkingen av gatene, rutenettet og kongebrevets 18 punkter.
- Oslo Byarkiv: Oslos historie – flyttingen fra dagens Gamlebyen til den andre siden av Bjørvika.
- Oslo Byarkiv: Tobias 2014, «Byen med mange navn» – navnet Christiania og forbindelsen til Christian IV.
- Oslo byleksikon: Bybrannen i 1624 – brannens forløp, borgernes bønn om gjenoppbygging og branntomtenes videre bruk.
- Oslo byleksikon: Kvadraturen – det bevarte byanlegget og den yngre bebyggelsen.
- Oslo byleksikon: Garnisonssykehuset – Rådhusgata 19 og fløyen fra 1626.
Ser du en feil i denne guiden? Gi beskjed – feil rettes, og vesentlige rettelser noteres under Rettelser.